Hva er kunst?

Hva er kunst og hva er funksjonen til kunst? Kunst har eksistert så lenge som mennesket, likevel har ikke alltid kunsten en håndgripelig funksjon, utenom sin iboende verdi. Jeg tror kunst eksisterer for å få oss til å tenke, hjelpe oss å reflektere. Det er også derfor vi trenger kunstnere og artister, vi trenger folk som kan lage kunst.

Når det er sagt så lever vi også i en tid der de som skaper kunst også må være mer enn kunstnere. For å kunne leve av å være kunstner, må man også være populær. For å være populært, må man også resonere med massene på én eller annen måte. Hvorfor? Hvorfor må kunsten supplere verdi til noen som enda ikke har sett det.

Stor kunst er skapt med subtekst. Det er i nyansene, og valgene av farger, ord, noter, harmonier, bevegelse, livet, det er der magien blir skapt. God kunst er gode valg. Det gir rom for å bli følt, rom for å bli tolket.

Folk er nysgjerrige, folk ønsker å vite, det er vel ikke feil å si. Så med det tenker jeg at når vi gir noen svarene, fasiten, så føler man en slags lettelse, men å la dem være i spenningen, det er der kunsten blir skapt. Skape noe som kan fortolkes, ikke gi fra seg alle svarene. Så dersom vi ikke skal fortelle alle svarene, må vi også fortelle historien på en slik måte at det ikke er innlysende hvor vi skal lande.

På forsiden av denne hjemmesiden har jeg et sitat av Bud Beyer. Det er nok noen som med sin livserfaring har tenkt lengre på ting enn det jeg har. Han sier at “Hvis kunsten vi holder mellom hendene skal komme til liv, må det alltid være en potensiell mulighet for at livet, kunsten, skal bevege seg i en retning vi ikke har kunnet forutse”.

Vi må tørre å bruke nyanser for å fortelle de historiene som det er vanskelig å sette ord på. Historier som får oss til å føle noe, det som skjer i det grå. Jeg tenker i hvert fall på det slik. Kunst skal fortelle noe som vi ikke klarer å formidle på andre vis, og da må vi også tillate kunsten å gå i de retningene kunsten vil gå i, og ikke alltid presse kunsten inn i en boks der alt er likt. Jeg har riktignok ikke alle fasitsvarene heller, men jeg tror dette er en viktig balanse å være bevisst på dersom jeg skal kunne jobbe med kunstmusikk.

For meg må kunst ha en intensjon, en tanke, en mening. Kunstneren må ha pekt i en retning og hatt et formål, en tanke å formidle, men må også tørre å la meningen sige frem gjennom kunsten, og ikke prøve å forklare den. La følelsen bli opplevd i steden for å bli forklart. La kunsten snakke for seg, la mottakerne stå litt i motstanden som er kunst, fordi det er da de virkelig blir mottakelige.

Men kanskje er det ikke så farlig. Kanskje er det viktigste å ha det gøy. Så lenge vi selv finner glede i det vi holder på med, vil kanskje andre også finne glede i det vi skaper. Hvem vet, jeg kommer nok aldri til å lande på et slags konkret svar, men jeg vet at man kan ta noe seriøst, og samtidig ha en leken energi over noe. Jeg har umåtelig stor respekt for kunsten, men kommer alltid til å tolke og leke med den på mitt vis. For at kunsten skal kunne leve, og vi skal kunne gi slipp, må vi ikke bli for stive og seriøse, men samtidig ha respekt for kunsten. Tenker jeg i hvert fall, hva tenker du?

(Ta gjerne kontakt og del dine tanker om du har noe på hjertet)